Hva er de forskjellige prosessene for å lage manilapapir?

Det er to hovedprosesser som brukes til å lage manilapapir:den kjemiske prosessen og den mekaniske prosessen.

Kjemisk prosess

1. Råvareforberedelse: Landbruksrester som sukkerrørbagasse, hvetehalm og jutepinner samles opp og kuttes i små biter. Disse materialene tjener som de primære kildene for å lage manilapapir.

2. Pulping: Råvarene gjennomgår en kjemisk masseprosess for å skille lignin fra cellulosefibre. Dette gjøres vanligvis ved bruk av kjemikalier som natriumhydroksid (NaOH) eller kraftkjemikalier (en blanding av natriumhydroksid og natriumsulfid).

3. Vask og siling: Den resulterende massen vaskes og siktes for å fjerne uønskede rester og urenheter.

4. Bleking (valgfritt): Avhengig av ønsket kvalitet og farge på sluttproduktet, kan massen gjennomgå en blekeprosess ved bruk av kjemikalier som hydrogenperoksid eller klorbaserte forbindelser.

5. Papirproduksjon: Den blekede eller ublekede massen mates inn i en papirmaskin, hvor den formes til ark og tørkes. Papiret passerer gjennom en serie ruller for å presse ut overflødig vann og oppnå ønsket tykkelse.

Mekanisk prosess

1. Råvareforberedelse: I likhet med den kjemiske prosessen samles landbruksrester som sukkerrørbagasse og hvetehalm og kuttes i mindre biter.

2. Sliping/defibrering: Råvarene gjennomgår en mekanisk defibreringsprosess ved bruk av maskiner som raffinører eller kverner. Dette bryter ned plantefibrene til individuelle cellulosefibre.

3. Vask og siling: De resulterende fibrene vaskes og siktes for å eliminere forurensninger.

4. Papirproduksjon: Massen mates deretter inn i en papirmaskin, hvor den formes til ark og tørkes.

Den mekaniske prosessen er generelt raskere og rimeligere sammenlignet med den kjemiske prosessen, men den produserer papir med lavere styrke og holdbarhet på grunn av de forkortede fibrene.

Etter å ha fullført enten den kjemiske eller mekaniske prosessen, kan manilapapiret bearbeides videre for å forbedre egenskapene eller legge til spesifikke egenskaper, for eksempel belegg, kalender (utjevning av overflaten), eller tilsetning av tilsetningsstoffer for ønskede kvaliteter som vannmotstand eller forbedret opasitet.