Hvordan skjer koking?

Koking er en faseovergang av en væske til en gass. Det oppstår når damptrykket til væsken er lik trykket som utøves på væsken av omgivelsene. For vann ved havnivå skjer koking ved 100 grader Celsius (212 grader Fahrenheit).

Kokeprosessen begynner når varme påføres en væske. Når væsken får varme, får molekylene energi og beveger seg raskere. Dette fører til at molekylene sprer seg og væsken utvider seg. Når temperaturen på væsken øker, øker også væskens damptrykk.

Når damptrykket til væsken er lik trykket som utøves på væsken av omgivelsene, begynner det å dannes gassbobler i væsken. Disse boblene stiger til overflaten og sprekker, og frigjør gass i luften rundt. Kokeprosessen fortsetter til all væsken har blitt til gass.

Kokepunktet til en væske avhenger av flere faktorer, inkludert trykket som utøves på væsken, tilstedeværelsen av urenheter og høyden. Koking skjer ved lavere temperatur når trykket er lavere, og ved høyere temperatur når trykket er høyere. Urenheter kan også heve kokepunktet til en væske. Dette er fordi urenheter gjør det vanskeligere for væskemolekylene å løsrive seg fra hverandre og danne gassbobler. Koking skjer ved lavere temperatur i høyere høyder. Dette er fordi trykket i atmosfæren er lavere i høyere høyder.