Hvem oppfant gjæring?

Oppfinnelsen av fermentering tilskrives ikke et enkelt individ, men er snarere et resultat av kollektiv menneskelig oppfinnsomhet over tusenvis av år. Praksisen med fermentering dukket opp uavhengig i forskjellige deler av verden og på tvers av forskjellige kulturer.

De tidligste bevisene på gjæring dateres tilbake til den neolitiske perioden (rundt 10 000 f.Kr.), med produksjon av alkoholholdige drikkevarer som øl og vin. Disse drikkene ble sannsynligvis oppdaget gjennom naturlige prosesser, da vill gjær og bakterier på frukt og korn ville få dem til å gjære når de ble utsatt for de rette forholdene, for eksempel varme og fuktighet.

Over tid utviklet mennesker teknikker for å kontrollere og forbedre gjæringsprosessen, slik at de kan produsere et bredere spekter av fermentert mat og drikke. For eksempel brukte de gamle egypterne og babylonerne gjær til å lage brød, mens kineserne utviklet teknikker for å fermentere soyabønner for å lage soyasaus og tofu.

Fermentering spilte en viktig rolle for å bevare maten og gjøre den trygg for konsum. Før fremkomsten av kjøling tillot gjæring folk å lagre mat i lengre perioder ved å konvertere bedervelige varer til mer stabile og hyllestabile produkter. I tillegg inneholder fermentert mat gunstige bakterier og andre mikroorganismer som kan bidra til tarmhelse og generell velvære.

Derfor kan oppfinnelsen av fermentering sees på som en kollektiv innsats og prestasjon av menneskeheten, med bidrag fra en rekke kulturer og individer gjennom historien.