Hvordan kjørte de rom?

Under forbudstiden i USA (1920-1933) ble ulovlig transport og distribusjon av alkoholholdige drikkevarer, inkludert rom, en vanlig praksis kjent som romkjøring. Slik ble det vanligvis utført:

1. Smugling med skip:

- Romløpere ville bruke spesialmodifiserte båter og skip for å frakte rom fra land som Canada, Bahamas og Cuba, hvor produksjon og salg av alkohol fortsatt var lovlig.

– Disse fartøyene ble ofte kalt «rom-running ships» og var utstyrt med kraftige motorer for å løpe unna politifartøyer som kystvaktens kuttere.

- Romløpere brukte noen ganger triks som å male skipene sine for å blande seg med fiske- eller handelsbåter, endre skipets navn eller register, eller skjule alkoholen i falske rom.

2. Kystdistribusjon:

- Når romen først ble brakt inn i amerikansk farvann, ville romløpere drive med kystdistribusjon.

– Mindre, raskere båter kjent som «rom-running boats» eller «bootlegger boats» ville møte de større skipene offshore for å overføre romen.

– Disse mindre båtene var ofte raskere enn politifartøyer, slik at de kunne unngå fangst.

3. Skjult lagring:

- Romløpere ville skjule alkoholen på forskjellige steder, som uthulede tømmerstokker, møbler, tønner merket med falskt innhold, og til og med kister.

- De kan også samarbeide med legitime bedrifter som frukt- og grønnsaksbedrifter for å skjule alkoholen blant lovlig last.

4. Bootlegging:

- Når romen ble fraktet til kysten, solgte romløpere den til speakeasies, bootleggere og andre ulovlige distributører.

- Speakeasies var ulovlige etablissementer som solgte alkoholholdige drikkevarer under forbudet, og de stolte ofte på romløpere for forsyningen.

5. Bestikkelser og korrupsjon:

- Romløpere bestakk ofte politifolk, politikere og andre innflytelsesrike individer for å overse deres aktiviteter eller tipse dem om potensielle raid eller patruljer.

– Dette gjorde at de kunne fortsette sin virksomhet til tross for den juridiske risikoen.

6. Offentlig oppfatning:

– Romkjøring fikk en viss grad av offentlig støtte, ettersom mange var imot forbud og så på romløp som en form for opprør mot loven.

– Romløpere ble ofte lokale helter, og noen oppnådde til og med kjendisstatus på grunn av sine vågale eskapader.

Det er viktig å merke seg at romløping var en farlig aktivitet, og romløpere stod overfor risikoen for arrestasjon, bøter og fengsel hvis de ble tatt. Til tross for disse risikoene, skapte etterspørselen etter alkohol under forbudet et lukrativt svart marked som stimulerte romkjøring og andre former for ulovlig alkoholdistribusjon.