Hvordan oppdaget mennesket mel?

Melets historie går tilbake til de tidligste dagene av menneskelig sivilisasjon. Så tidlig som i 10 000 f.Kr. malte mennesker korn til mel for å lage brød og andre matvarer. Det første melet ble sannsynligvis laget av ville korn, som hvete, bygg og havre, som ble samlet og deretter malt med enkle steinredskaper. Etter hvert som mennesker utviklet mer sofistikerte jordbruksteknikker over tid, begynte de å dyrke korn spesielt med det formål å lage mel.

De tidligste bevisene på melproduksjon kommer fra Midtøsten, hvor hvete og bygg ble dyrket så tidlig som 9000 f.Kr. I 5000 f.Kr. var brød laget av hvetemel en stiftmat i mange deler av Midtøsten og Europa. I Kina ble rismel brukt til å lage nudler og dumplings så tidlig som 5000 f.Kr. I Amerika ble maismel (mais) brukt til å lage tortillas og andre matprodukter av aztekerne og mayaene så tidlig som 3000 f.Kr.

Utviklingen av melmalingsteknologi spilte en stor rolle i spredningen av mel og fremveksten av menneskelig sivilisasjon. I de tidlige dagene ble mel malt for hånd med en enkel morter. Senere ble det utviklet vanndrevne møller som gjorde det mulig å male mel raskere og mer effektivt. Dette førte til en dramatisk økning i produksjonen av mel og gjorde det mulig for brød og andre melbaserte matvarer å bli en stift i menneskets kosthold.

I dag brukes mel til å lage et bredt utvalg av matprodukter, inkludert brød, pasta, kjeks, kaker og bakverk. Det brukes også som fortykningsmiddel i supper og sauser. Hvetemel er den vanligste meltypen, men andre meltyper er også tilgjengelige, som rismel, maismel og havremel.