Hva hjalp Hershey-jakteblendereksperimentet med å bevise?

Hershey Chases blendereksperiment var en del av en serie eksperimenter utført i 1952 for å avgjøre om DNA eller protein var det genetiske materialet. Dette ble kjent som Hershey-Chase-eksperimentet, etter de to forskerne som utførte det, Alfred Hershey og Martha Chase.

Bakgrunn:

På den tiden ble det foreslått to ideer angående det genetiske materialet:Den første foreslo proteiner, gitt deres mangfold og kompleksitet, som den sannsynlige kandidaten for lagring og overføring av genetisk informasjon. En annen idé var at et ukjent stoff kalt "nuklein", senere kjent som nukleinsyrer, som består av DNA og RNA, var ansvarlig.

Eksperimentet:

1. Viral merking :Hershey og Chase brukte et virus som infiserer bakterier, kjent som en bakteriofag eller fag for kort. De dyrket bakteriekulturer på et kulturmedium som inneholder radioaktive isotoper. I ett sett med eksperimenter merket de virale proteiner med radioaktivt svovel-35, og i et annet sett merket de viralt DNA med radioaktivt fosfor-32.

2. Sentrifugering :De merkede fagene fikk deretter infisere bakterier. Deretter ble den infiserte bakteriekulturen blandet i en kort periode. Denne prosessen klippet av viruskappene, sammen med eventuelle vedlagte proteiner, og etterlot bare DNA inne i bakteriecellene.

3. Rensing :Bakteriekulturen ble deretter utsatt for sentrifugering for å separere fagpartikler fra bakteriecellene og eventuelt celleavfall. Denne prosessen sørget for at bare intakte bakterieceller var igjen, som enten inneholdt merket DNA eller merket protein, avhengig av forsøksoppsettet.

4. DNA eller protein :Det avgjørende spørsmålet var:Hvis DNA var arvestoffet, skulle det være inne i bakteriecellene etter infeksjon, mens hvis protein var arvestoffet, skulle det finnes i de adskilte virale pelsene.

Resultater og konklusjon :

Da forskerne testet for tilstedeværelsen av radioaktive atomer, fant forskerne betydelig høyere nivåer av radioaktivt fosfor (DNA) i bakteriecellene sammenlignet med radioaktivt svovel (protein). Dessuten ble minimale mengder radioaktivt protein påvist i cellene.

Dette eksperimentet antydet sterkt at DNA, snarere enn protein, er det genetiske materialet som er ansvarlig for å overføre arvelig informasjon.