Hvordan drikker fluer?

Fluer har en fascinerende mekanisme for å drikke væske, som skiller seg betydelig fra måten mennesker og mange andre dyr drikker på. Slik drikker fluer:

Snabel: Fluer har en spesialisert munndel kalt en snabel, som er en svært modifisert og langstrakt struktur. Snablen er designet for intrikate fôrings- og drikkeatferd. Den består av flere segmenter og er svært fleksibel, slik at fluen kan nå forskjellige overflater og vinkler for fôringsformål.

Etikett: På spissen av snabelen er en liten, kjøttfull og svampete struktur kalt labellum. Labellumen er dekket med bittesmå smakshår og bittesmå kanaler kalt matkanaler. Disse matkanalene hjelper til med å transportere den flytende maten inn i fluens fordøyelsessystem.

Matabsorpsjon: Når en flue vil drikke, strekker den ut snabelen og plasserer etiketten på væskeoverflaten. Flua bruker deretter sin tungelignende struktur for å spre og absorbere væsken. Labellumen er utformet på en måte som maksimerer overflatearealet i kontakt med væsken, noe som muliggjør effektiv absorpsjon.

Kapillæraksjon: Fluer er først og fremst avhengige av kapillærvirkning for inntak av flytende mat. Kapillærvirkning er en væskes evne til å stige i et smalt rør mot tyngdekraften. De trange matkanalene som finnes i labellum fungerer som små kapillærer. Den flytende maten stiger gjennom disse kanalene på grunn av kohesive og adhesive krefter, noe som gjør at fluen kan innta den uten å aktivt suge væsken.

Filtermekanisme: I tillegg til kapillærvirkning bruker fluer også en filtreringsmekanisme for å skille flytende mat fra faste partikler. Labellumet inneholder små hår eller setae som fungerer som filtre, og forhindrer inntak av uønskede faste partikler.

Lagring og blanding: Fluer har spesialiserte strukturer kalt cibarium og svelg, som fungerer som lagrings- og blandekamre. Den inntatte flytende maten lagres midlertidig i cibariet før den passerer gjennom svelget. Under denne prosessen kan fluen blande maten med enzymer eller andre fordøyelsessekreter for innledende bearbeiding før videre fordøyelse skjer i fluens tarm.

Det er viktig å merke seg at forskjellige fluearter kan ha små variasjoner i fôrings- og drikkemekanismer, men den generelle prosessen med å bruke snabelen, etiketten, kapillærvirkningen og filtreringen forblir lik på tvers av forskjellige fluearter.