Hva var prosaene for å plukke druer i 1930?

Under den store depresjonen på 1930-tallet møtte migrende gårdsarbeidere, hvorav mange var meksikanske og filippinske innvandrere, ekstrem utnyttelse og fattigdom i landbruksindustrien. Prosessen med å plukke druer i 1930 innebar ofte lange timer med manuelt arbeid under tøffe forhold, med liten lønn og få grunnleggende rettigheter eller beskyttelse.

Her er en generell oversikt over prosessen og utfordringene som drueplukkere møtte på 1930-tallet:

1. arbeidets migrerende natur :Drueplukkere var ofte en del av en stor migrantarbeidsstyrke som flyttet fra en region til en annen etter høstsesongene for forskjellige avlinger. De reiste i overfylte lastebiler, kassebiler eller til fots for å nå druedyrkingsområdene.

2. Arbeidskontraktører og utnyttelse :Gårdsarbeidsentreprenører, kjent som "mannskapssjefer" eller "padroner", fungerte som mellomledd mellom dyrkere og gårdsarbeidere. Disse entreprenørene, som ofte var utnyttende, rekrutterte arbeidere og ordnet transport, bolig og betaling.

3. Diskriminerende praksis :Gårdsarbeidere, spesielt innvandrere av meksikansk og filippinsk avstamning, møtte diskriminering og rasisme. De ble ofte nektet tilgang til grunnleggende fasiliteter som toaletter og rent drikkevann, og ble utsatt for raseuttalelser og nedsettende behandling.

4. Lav lønn og utilstrekkelig lønn :Drueplukkere fikk vanligvis svært lav lønn for arbeidet sitt. De kan betales per time, kasse eller boks med druer. Satsene kan variere, men i gjennomsnitt kan en plukker tjene bare noen få dollar per dag, ofte under den lovlige minstelønnen.

5. Lange timer og anstrengende arbeid :Druehøsten innebar intenst fysisk arbeid, med plukkere som jobbet lange timer i den varme solen og bøyde seg for å plukke druene forsiktig for å unngå å skade dem.

6. Mangel på sikkerhetsforskrifter og farlige arbeidsforhold :Gårdsarbeidere ble utsatt for farlige kjemikalier og sprøytemidler, og sikkerhetsforskrifter manglet, noe som førte til skader og helsefare.

7. Barnearbeid :Beklagelig nok var barnearbeid utbredt i druemarker. Barn, noen ganger så unge som seks eller åtte år gamle, jobbet sammen med foreldrene og utførte anstrengende oppgaver på grunn av økonomisk nødvendighet.

8. Mangel på fagforeningsrepresentasjon :Gårdsarbeidere hadde liten eller ingen forhandlingsmakt, og fagforeningsarbeid ble ofte møtt med hard motstand og undertrykkelse av både dyrkere og entreprenører.

9. Boligforhold :Migrantarbeidere bodde ofte i overfylte boliger som ikke var standard, levert av arbeidskontraktører eller dyrkere. Disse boligkvarterene manglet grunnleggende sanitæranlegg, elektrisitet og rennende vann.

10. Mangel på juridisk beskyttelse :Gårdsarbeidere hadde begrenset tilgang til rettsmidler og var sårbare for mishandling og lønnstyveri. De var ofte uvitende om rettighetene sine og møtte utfordringer med å navigere i rettssystemet på grunn av språkbarrierer og immigrasjonsstatus.

Den generelle prosessen med å plukke druer i 1930 var preget av utnyttelse, dårlige arbeidsforhold og fravær av grunnleggende rettigheter for gårdsarbeidere. Kampen for bedre behandling, rettferdige lønninger og forbedrede arbeidsforhold i landbruksnæringen ville fortsette i mange år og var en drivkraft bak fremveksten av arbeiderbevegelser og sosial rettferdighetsaktivisme.