Hva er risfrukter?

I forbindelse med risdyrking refererer jordføtter til de sekundære skuddene som dukker opp fra bunnen av hovedstammen til risplanten. Disse rorkultene er også kjent som sekundære stengler eller grener.

Når en risplante er ung, produserer den vanligvis en enkelt hovedstamme. Etter hvert som planten vokser og modnes, spesielt under gunstige vekstforhold, begynner den å utvikle jordføtter fra nodene som ligger ved bunnen av hovedstammen. Disse frøplantene dukker opp som nye skudd og kan vokse til sekundære stengler, og produsere sine egne blader, blomster og korn.

Styringsevnen varierer avhengig av rissorten og miljøforholdene. Noen varianter er kjent for å være "high-tillering", som produserer et stort antall jordfreser per plante, mens andre kan produsere færre jordfreser. Faktorer som jordfruktbarhet, vanntilgjengelighet og sollys kan påvirke rorkultens utvikling.

Jording er en viktig vekstkarakteristikk i risdyrking da den bidrar til det totale kornutbyttet. Jo flere frøplanter en risplante produserer, jo større antall panicles (blomstrende strukturer) kan den utvikle, og til slutt, jo høyere kornutbyttepotensial.

Imidlertid kan overdreven jording også føre til overbefolkning og konkurranse om ressurser, noe som kan påvirke kornfylling og generell plantehelse. Derfor er det avgjørende å administrere rorkultutvikling gjennom passende agronomiske praksiser for å optimalisere risproduksjonen.