Hva spiste herrene i middelalderen?

Kjøtt: Kjøtt var en stift i middelalderens kosthold, og herrer ville ha spist en rekke kjøtt, inkludert storfekjøtt, svinekjøtt, fårekjøtt, vilt og fjærfe. Også fuglevilt, som fasaner, rapphøns og vaktel, var populære. Kjøtt ble ofte stekt, kokt eller stuet, og kunne også røykes, saltes eller tørkes for å bevare det.

Fisk: Fisk var en annen vanlig matkilde, spesielt i kystområder. Lords ville ha spist en rekke fisk, inkludert laks, ørret, torsk og sild. Fisk kunne spises fersk, saltet, røkt eller tørket, og ble ofte brukt i gryteretter eller supper.

Brød: Brød var en stift i middelalderens kosthold, og herrer ville ha spist en rekke brød, inkludert hvitt brød, brunt brød og rugbrød. Brød ble ofte laget av hvete, bygg eller havre, og kunne surres med gjær eller surdeig.

Grønnsaker: Grønnsaker var ikke så vanlig i middelalderens kosthold som i dag, men herrer ville ha spist en rekke grønnsaker, inkludert gulrøtter, kålrot, løk og kål. Grønnsaker kunne spises ferske, kokte eller stuet, og ble ofte brukt i supper eller gryter.

Frukt: Frukt var heller ikke så vanlig i middelalderens kosthold som det er i dag, men herrer ville ha spist en rekke frukter, inkludert epler, pærer, plommer og druer. Frukt kan spises fersk, tørket eller konservert i sukker eller honning.

Meieriprodukter: Lords ville ha spist en rekke meieriprodukter, inkludert melk, smør, ost og yoghurt. Meieriprodukter ble ofte brukt i matlaging, for eksempel i sauser og supper.

Vin: Vin var en vanlig drikk blant middelalderherrer, og ble ofte servert til måltidene. Vin ble laget av druer, og kunne være rød, hvit eller rosé.

Mead: Mjød var en annen vanlig drikk blant middelalderens herrer, og ble laget av honning, vann og gjær. Mjød ble ofte smaksatt med krydder, som kanel, ingefær og nellik.

Ale: Ale var en vanlig drikk blant middelalderherrer, og ble laget av bygg, vann og gjær. Ale ble ofte smaksatt med humle, noe som ga den en bitter smak.